Lokomotivførar Ola Jakobson fortel: 

Smalsporet kom inn på brua til E.F.P. Denne hadde tyskerne satt opp. Videre gikk sporet langs verkstedet mot Ovnshus 1. Ved ovn 1 var det en hånddrevet svingskive hvor vognene ble snudd. Ovn 1 og 2 var lagt om til smelting av bauxitt til videreforedling på oksidfabrikken i Saudasjøen. Smeltingen foregikk døgnet rundt. I vinterhalvåret foregikk all håndtering av lokomotiver og vogner og pålasting av digler kun med litt lys fra selve ovnshuset. Hele området var nemlig mørklagt pga krigen, og dette gjorde arbeidet både farlig og vanskelig. Mørket gjorde det vanskelig å beregne avstanden til vogner som skulle kobles til. Sporet var også mørklagt i sin helhet der det gikk på en steinfylling på utsiden av riksvegen. Det var vanngraver på innsida av sporet på enkelte plasser, og med bølger og høy vannstand om høsten slo vannet flere plasser over sporet.

Jeg var ikke høy i hatten når jeg kom kjørende med glovarm bauxitt. Vel ute på anlegget i Saudasjøen var det først en tunnel, deretter ei bro før porten inn til anlegget. Jeg måtte fløyte i god tid, en bevæpnet vakt åpnet porten, og jeg kjørte da sakte inn og over den automatiserte jernbanevekta.  Slippen fra vekta fikk lokføreren med seg for å levere til den som tok imot lasta for videreforedling.